De to første ukene på Ansgar Bibelskole har jeg blandede følelser til. Jeg går fra å hilse meg ihjel på mennesker, som nå er mine bekjente, til å føle meg så ensom som man kan ha det. Jeg går fra å le så jeg nesten mister pusten, til å gråte så jeg nesten mister pusten. Jeg går fra å få masse energi av små gleder, til å være så sliten at jeg ikke vet om jeg en gang kommer til å klare å fullføre året.
Men på en merkelig måte vet jeg at jeg er kommet på rett plass.
Det finnes ikke tvil i mitt indre.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar